Arthur? Merlin?

Hvor er dere?

Var det ikke dere jeg skulle fortelle om?

The day the story died

I dag har vi hatt siste skoledag før ekasmen. Vi fortalte de greske mytene vi har jobba med i det siste.

Jeg fortalte ikke. Jeg prøvde hardt å overbevise de som hørte på om at jeg fortalte. Jeg insisterte på hvert eneste ord. Jeg sa bla bla bla. Med ettertrykk.

Jeg prøvde å dra det inn igjen. Jeg prøvde å få folket og historien med meg. Jeg pøste på med intensitet og trykk og bombarderte de som hørte på med påstanden om at dette var en fortelling og at den var stor og ekte og hadde følelser.

Det var løgn. Jeg visste det, og de som hørte på visste det. Fra starten. Men vi fortsatte å late som, alle sammen, to the bitter end.

Jeg føler at jeg burde be noen om unnskyldning. Jeg håper inderlig at det er sånt man lærer av.

Ønskes kjøpt

Jeg vil gjerne kjøpe - nytt eller brukt spiller ingen rolle- følgende gjenstander:

1 stk selvdisiplin
1 stk struktur
1-4 stk oversikt
1 stk beslutningsdyktighet
1 stk effektivitet
1 stk optimisme, helst relativt stor
5-17 stk ledig arbeidsdag, gjerne med tilhørende nattesøvn

(Kan gjerne bytte bort en eller flere kritiske sanser om ønskelig. Skarpe og gode.)

Nøkler

En ting er når noen roter bort nøkkelknippet sitt så man må dele på ett og alltid avtale sånn at man slipper inn når man kommer hjem. En ting er når leiligheten brenner ned og politiet roter bort de husnøklene man hadde igjen. En ting er når politiet endelig klarer å finne husnøklene, men man må gi dem fra seg til håndverkerne, sånn at hvis man har reist halvannen time fra der man bor nå og skal inn i oppgangen for å hente posten må man ringe på hos naboen og håpe naboen er hjemme og kan slippe en inn i bakgården og oppgangen, og sånn at hvis man skal ned i boden og hente noe, må man først ringe på og bli slippi inn i oppgangen og så låne naboens husnøkler for å komme ned i kjelleren.

Men når man i tillegg klarer å rote bort nøklene til postkassa og boden sin, og posten hoper seg opp og man ikke får tak i stolen til ettåringen sin og låsesmeden sier det koster nesten 2000 kroner bare å skifte lås i postkassa. Da tror jeg det er lov å bli litt gretten, i hvert fall hvis man ikke har spist.

Kjerringsveis II

Jeg var dum nok til å gå tilbake til den samme frisøren for å få retta opp sveisen. I dag kjøpte jeg meg lue.

Men nå!

Nå går han. Pussig fyr, egentlig. Da han begynte å reise seg, hadde han ikke lært å sitte enda. Og nå begynner han så vidt å slippe taket når han står - og går med en gang. Flere skritt.

Og hvor begynte han med dette, mon tro? Hos dagpappaen sin, så klart.

Når man har blitt så stor at man går, kan man vel ikke kalles en Gnøff mer. Herved erklærer jeg derfor at Gnøff har blitt en Rins.

Og når vi først er inne på oppdateringer: Rinsen har lært seg forskjell på ku og sau, og han vet at kua sier øøø og sauen sier æææ. Noen hunder sier Bao. Og de aller fleste andre dyr (som for eksempel sommerfugler) brøler skumle, ville brøl.

Kjerringsveis

Jeg var dum nok til å nikke enig da dama sa hun skulle gi meg en "litt tøff frisyre".